Oppgave Uke 6 _ Ex Libris

Metoden med å bruke ex libris til å merke boksamlingen er eldre enn boktrykkerkunsten. Gjennom tidene har mange kjente kunstnere tatt utfordringen ved å tegne for et så lite format — men i dag er cx libris en nærmest død kunstart i Norge.

Når bokskatten hviler i sine omsorgsfullt utvalgte hyller, gjelder det å sikre seg mot at enkelte bind forsvinner. En svensk-norsk bokeier gikk drastisk til verks, han forsynte sine bøker med følgende besvergelse: “Han som boken stjäl og rappar, åker rakt utför helvites trappar”. Mer vanlig og mer ufyselig er påskriften “Denne bok er stjålet fra NN”. Imidlertid finnes det en eldre, mer utbredt og ube tinget mer sympatisk måte å markere et eiendomsfor hold på. Det er en mer eller mindre kunstnerisk utformet seddel som angir eierens navn og vanligvis ordene “ex libris” (fra bøkene til) NN. Merket skal være fastlimt bak på permens forside.

Ex libris opptrer i bestem te perioder, noe som da har sin spesielle grunn. Slutten av i 800-tallet er opptatt av kunsthåndverk, ikke minst bokkunst, og overdådige ex libris kjennes fra de fleste europeiske land. Genren ble dyrket også i Norden, av flere kjente kunstnere, noe som selvsagt henger sammen med at det fantes en relativt stor gruppe velstående og velorienterte samlere. Ex libris ble sett på som dekorativ kunst eller klein kunst, som kunne utfordre kunstnere. I dag er det flere som har sitt eget ex libris-merke og trykkepris og tilgjengelighet for produksjon er meget overkommerlig.

Her følger eksempel på noen gamle, klassiske ex librismerker.

Som i 5 år gammel skolepike fikk Uni David-Andersen dette enkle, vakre ex libris med den klare symbolikk. Det er tegnet av den kjente gullsmed og maler Thorbjørn Lie-Jørgensen i i 945. Under krigen hendte det ofte at ex libris ble brukt som gave, f.eks. til konfirmasjon.

Øystein Jorgensen (1 901—67) var en av våre ledende bokkunstnere, og satte sitt preg på produksjonen til det nå nedlagte Fabritius forlag. Arne Arnesen var sjef for Deichmanske bibliotek fra i 914 til sin død i 1943, og betød mye for norsk bibliotekve sen. Han var blant annet opptatt av gamle ex libris. Dette fikk han laget i 1928.

Det er naturlig at et ex libris fortrinnsvis fremtrer i svart/hvitt, både fordi det står nær det trykte ord, og fordi det ellers kan kon kurrere med det vekslende forsatspapiret. Likevel har den kjente danske boktrykker Niels P. Thomsen i 1913 fått sin berømte landsmann Joakim Skovgaard til å tegne et fargerikt ex libris.

Den norske interiørarkitekten A.M. Olsen jr. som virket det meste av sitt liv i Hamburg, tegnet i 1899 et ex libris for Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Nesten samtidig laget han ett for museets skaper og direktør Johan Bøgh. I tidens stil fylte han tegningen med symboler — noe som også kan fortel le om Bøghs allsidighet.

Omkring 1900 hørte den allsidige og produktive Thorolf Holmboe til de ledende ex libris-kunstnerne, ved siden av Gerhard Munthe. Et godt eksempel på Holmboes dekorative evne er det libris han tegnet for Kristiania Kunstindustrimuseum. Det ble trykt i flere ulike farger av hensyn til vekslende farger på forsatspapiret på innsiden av permen, der ex libris skal plasseres.

Et av de best kjente norske ex libris er tegnet i 1929 av Olaf Gulbransson for Carl Janicke, en fremtredende samler og kjen ner av gammel keramikk. Motivet er knyttet til hans lidenskap, men ikke uten humor — bueskytterskens kysebånd har påskriften “bestemor”. Det runde formatet og terrakottafargen på sort bunn har sterk virkning.

I 1912 arbeidet arkeologen A.W. Brøgger med Sola kirkeruin ved Stavanger, der August Jacobsen tegnet et kraftfullt ex libris for ham. Et utmerket eksempel på et topografisk o aktuelt ex libris.

Hvis et ex libris skal være en påminnelse for glemsomme boklånere, har nok humoristen, forfatter og tegner Paul Lorck Eidem ( 1909—92) truffet spikeren på hodet.

Kubistiske ex libris er ikke vanlig, men Aage Storstein gjorde en del forsøk. Her er det bare bokeierens navn som mangler.

Den ledende ex libris-kunstneren under okkupasjonen 1940— 45 var uten tvil Albert Jærn (1 893—1 949). Han skal ha tegnet bortimot 500 forskjellige ex libris, og ga ut en lang rekke mapper med sine arbeider. Her demonstrerer han en sjelden genre, nemlig bokeierens portrett, som i dette tilfelle også er kunstnerens.

Resultatet leveres her på din Ideblogg torsdag  7. febr. kl 13:00

 

Lykke til mvh

Wictor & Marius


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


nine − 6 =

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>