Inspirasjon og referanser

oppgave 1. Inspirasjonkilder

Kulturer
Jeg blir inspirert av å se forskjellige kulturer, hvordan de lever, hva slags normer dem har og hva lyset i hverdagen dems er. Det er mye å hente der i tradisjonene dems, farger, ting de lager og bygningene dems.

Venner
Venner gir meg inspirasjon ved det dem gjør, og hvordan de er. Når de forteller meg om ting de har opplevd eller når vi opplever ting sammen gir det meg ideer og inspirasjon til å lage det om til en historie og bygge videre på det.

Eventyr
Eventyr gir meg inspirasjon med fantasien det er brukt til å lage noe ut av det. De gjør at jeg ser litt mer åpent og gir meg innsyn på at det ikke finnes noe grenser for hva man kan lage hvis man bare har fantasi nok. Karakterene der med en snill og en slem, hvor helten alltid vinner og alle de flotte figurerene som får barn og voksene til å innse at uansett hvor stygg man syns dem er i starten så har dem noe godt inni seg, det er mer til dem enn bare det du ser.

Nyheter
Nyhetene gir meg innsyn i ting som inntreserer og inspirerer meg til å ville lage noe om det, og formidle det på en annen måte. På nyhetene ser du også forskjellige mennesker som har vært igjennom forskjellige ting og har hver sin “historie” å dele med oss.

Psykologi
Det å se hvordan mennesker er og oppfører seg inntreserer meg veldig. Det å kunne lage en “person” fra bunn av krever at man kan litt om hvordan folk reagerer iforhold til hvordan de har levd i miljø og også arv. Hva de har vært igjennom gjør dem til den personen de er, og uansett hvor mye dumt de kan ha gjort har alle en god side, ingen blir født slemme, men hvordan ble dem sånn og hva skal til for at hver enkelt person skal ha det bra.

Jason Reitman
Jason Reitman inspirerer meg med arbeidet hans om hvordan han kan lage en komedie om seriøse temaer som farer ved å røyke, tenåringer som blir gravide, økonomiske nedturer osv. Han klarer å se det morsomme i situasjoner som det å lage en komedie ut av det og det inspirerer til å se anderledes på ting.

Oppgave 2. Ismer

Art Nouveau er en internasjonal kunstbevegelse og stil innen kunsten, arkitekturen og anvendt kunst – spesielt dekorativ kunst – som var mest populær ved slutten av 1800-tallet (1890-1905). Navnet ‘Art nouveau’ er fransk for «ny kunst». Det er også kjent som Jugendstil, tysk for ‘ungdomsstil’, oppkalt etter magasinet Jugend, som promoterte det, og i Italia, Stile Liberty fra varemagasinet i London, Liberty & Co., som populariserte stilen. Art Nouveau var en reaksjon til den akademiske kunsten fra 1800-tallet, og er karakterisert av organiske former, særlig fra floraen og andre planteinspirerte motiver, så vel som i stor grad stiliserte, svevende kurvelineære former. Art Nouveau er en tilnærmelse til design, hvor kunstnere jobber med alt fra arkitektur til møbler, og lager kunst som er en del av hverdagslivet.

Bevegelsen var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren Alfons Mucha, da Mucha produserte en litografiplakat som dukket opp på gaten i Paris den 1 januar 1895, som reklame for skuespillet Gismonda av Victorien Sardou, med Sarah Bernhardt i hovedrollen. Det ble en suksess over natten, og kunngjorde den nye kunstneriske stilen og dens skaper til innbyggerne i Paris. Først ble stilen kalt Style Mucha, men ble etter hvert hetende Art Nouveau.
Art nouveaus dekorative særpreg karakteriseres av en linjerytme som ingen annen stil tidligere har utviklet; lange, slanke linjer og florale fletninger glir over møblenes overflate, alle skarpe hjørner og rette linjer unngås til fordel for elegante buer og spenstig linjespill; gjenstandens kontur blir fast og lukket. Ved siden av rokokko og gotikk er art nouveau blant de meget få europeiske stiler som har frigjort seg fra den klassiske formverden. Stilens utforming er forskjellig for de enkelte land. Man kan skille mellom fire aspekter:
1) Det abstrakt-symbolske med utgangspunkt i den prerafaelittiske bevegelse i England og det symbolske maleri på kontinentet. 2) Det florale-stiliserte som har sitt tyngdepunkt i Frankrike og Belgia – og delvis i England. 3) Det struktur-symbolske aspektet som understreker funksjonen gjennom strukturalt linjespill. 4) Det geometrisk-konstruktive aspektet med hovedsete i Tyskland og Østerrike.
Ledende skikkelser innen Art nouveau er Louis Sullivan 1856-1924 i Chicago og Victor Horta 1861-1947 i Brussel.I England fantes Arts and Crafts-bevegelsen med William Morris (1834-96) i spissen, og Skottland hadde Charles Rennie Mackintosh. Et av hans mest berømte verk er Glasgow School of Art. I Østerrike var Joseph Maria Olbrich, Joseph Hoffmann og Otto Wagner (1841-1918) ledende skikkelser. Wagner har tegnet en rekke bygninger i Wien. Karakteristisk for disse er dekoren inspirert av planter og planteformer.
Den katalanske modernismo-bevegelsen preger byene i Katalonia, først og fremst Barcelona. Den fremste eksponenten for modernismo-arkitekturen er Antoni Gaudí, som tegnet en rekke byggverk i Barcelona. Den mest kjente er kirken Sagrada Familia, som ennå ikke er ferdigbygd. Andre utøvende kunstnere er Gustav Klimt og Henri de Toulouse-Lautrec.

Kubisme er en kunstretning som oppstod omkring 1907. Navnet kubisme kommer av det greske ordet kybos som betyr terning. Kubismen blir ansett å være en av de viktigste kunstbevegelsene siden renessansen, og hadde stor påvirkningskraft på europeisk maleri og skulptur på begynnelsen av 1900-tallet

I 1907 ble det holdt en minneutstilling over maleren Paul Cézanne. Cezanne hadde vært opptatt av hvordan en kunne forklare formene i naturen ved hjelp av geometriske figurer som terninger, kuler og kjegler. Og med inspirasjon fra Cézanne skapte Picasso og maleren Georges Braque kubismen, hvor motivet ble brutt opp i geometriske enkeltformer.

Picasso malte samme året som minneutstilling et bilde som heter Pikene fra Avignon, og dette blir regnet for det første kubistiske maleriet. Picasso og Braque, arbeidet i mange år med å analysere gjenstander de hadde foran seg. De forenklet dem og bygget dem opp som geometriske former. Et menneske fikk da for eksempel en kule til hode, og en sylinder til overarm. I tillegg til de geometriske formene var kubistene opptatt av afrikansk kunst.

Kubistene malte ikke et motiv bare fra en bestemt kant, men viste motivet som om det er sett fra forskjellige steder på samme tid. Dette var et forsøk på å presentere motivet på en så helhetlig måte som mulig. Ofte vil disse planenes overflate møtes med kanter som ikke viser noe gjenkjennelig dybdeperspektiv. Bakgrunnen og motivets plan møter hverandre på en måte som skaper bare en overfladisk dybdefølelse; noe som regnes som en av karakteristikkene ved kubismen. Kubismen var en komplett og klart definert estetikk.

Kvinnene på Picassos bilde «Pikene fra Avignon» har ansikter som ser ut som afrikanske masker. Med kantete trekk og med fordreide kropper. Det var mange som mente at det Picasso malte var forferdelig stygt.

Kubismen var i konstant forandring, og den deles inn i tre hovedfaser: fasett-kubisme, analytisk-kubisme og syntetisk-kubisme.

De mest kjente kunstnerne innen kubismen var Georges Braque, Pablo Picasso, Juan Gris og Fernad Leger.

Kubismen hadde også påvirkning på skulpturen.

Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.

Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. 1600-tallet ble et av de blodigste hundreårene i Europas historie. Det var omfattende kriger mellom stormaktene, ikke minst på grunn av trettiårskrigen (1618-1648). Krigene på 1600-tallet ble utløst blant annet av religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker. I hver leir oppsto det behov for å straffe den som ikke hadde «den rette tro». Pavene gav blant annet ordre om inkvisasjon, en domstol som med tortur og drap skulle tvinge folk tilbake til «den rette troen».

Renessansen og reformasjonen hadde spredt optimisme og tro på menneskets evne til å skape, tenke og oppdage. I brytningstider der det blir stilt spørsmål ved etablerte meninger, kommer det ofte motreaksjoner. Det oppstår et psykologisk behov hos mange mennesker for å flykte fra den sårbare virkeligheten og inn i en fast og trygg gudstro. På 1600-tallet var det derfor skapt grobunn for en ny retning innenfor kunsten som nettopp la vekt på det religiøse livet; barokken. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.

Ekspresjonisme og ekspresjonistisk betegner en kunstretning og en uttrykksform, og har preget de fleste kunstneriske disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, teater, film og arkitektur. At et kunstverk er «ekspresjonistisk» betyr gjerne at verket uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden. Uttrykket i ekspresjonistisk billedkunst er ofte kantete, nervøst og voldsomt.

Eksempler på ekspresjonistiske stilelementer kan finnes langt tilbake i kunsthistorien, som i den spanske barokkmaleren El Grecos bilder, eller Francisco Goyas «sorte malerier», som han malte mot slutten av sitt liv. Kunstretninger som postimpresjonisme, fauvisme og symbolisme, og kunstnere som Edvard Munch, Paul Gauguin, Paul Cézanne og Vincent van Gogh blir sett som forløpere for ekspresjonismen.

Som en egen kunstnerisk retning assosieres ekspresjonisme først og fremst med Tyskland i årene mellom ca. 1900 og 1940. Kunstnergrupper som Die Brücke og Blaue Reiter blir ansett som de mest fremstående representantene for den tyske ekspresjonismen, i tillegg til filmskapere som Fritz Lang.

Ekspresjonismen ble begrepsfestet som en motsetning til impresjonismen. I et ekspresjonistisk kunstverk vil gjengivelsen av et umiddelbart inntrykk av den sette verden måtte vike for komplekse tolkninger av en mer psykologisk natur. Ekspresjonistisk kunst forbindes gjerne med framstillinger av angst og sjelelig mørke, og kan ses i sammenheng med andre viktige kunstneriske og intellektuelle bevegelser på 1900-tallet som eksistensialisme og psykoanalysens teorier om det underbevisste.

Ekspresjonismen ble fordømt av de tyske nazistene som «entartete Kunst», det vil si utartet og degenerert kunst.

Art deco tok navnet sitt fra Verdensutstillingen som ble arrangert i Paris i 1925, som tidligere hadde navnet Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes. Her ble franske luksusvarer fremvist og dette ble gjort for å forsikre verden om at Paris fortsatt var det internasjonale senteret for stil etter første verdenskrig.

Art deco, er en betegnelse på stilretning i 1920- og 1930-årenes formgivning, der det ble lagt større vekt på det dekorative enn det funksjonelle. Retningen har røtter tilbake til art nouveau, men er samtidig inspirert av ekspresjonisme og abstrakt kunst. Stilhistorisk ligger den mellom nyklassisismen og funksjonalismen, noe man særlig ser i arkitekturen, der mange av skyskraperne på Manhattan, som f. eks. Chrysler Building, er preget av stilen. Den er lite representert i Norge.

Art deco var en av hovedretningene i Europa fra tidlig på 1920-tallet og nådde USA rundt 1928, og utviklet seg raskt til Streamline Moderne gjennom 1930-tallet, i tiåret som amerikanisert art deco er mest assosiert med i dag.

Art deco var hovedsakelig en dekorativ stil i arkitektur, tekstil, tapeter, grafikk, pryd- og nyttegjenstander. Et formål var å tilpasse design til masseproduksjon, noe som medførte en forkjærlighet for symmetriske og rektangulære former. Karakteristiske motiver i art deco kunne være stiliserte menneskefigurer, solstråler, regnbuer og løvverk. Men art deco benyttet også abstrakte motiver i sterke farger som dekor på bruksgjenstander eller tapeter, og bidrog på den måten til å popularisere tidens abstrakte malerkunst. Kostbare materialer som lakk, bronse, elfenben, ibenholt ble ofte brukt. Stilen betegnes vanligvis som eklektisk, og henter inspirasjon fra et vell av ulike kilder.

I samsvar med disse påvirkningene er art deco kjennetegnet ved bruken av materialer som aluminium, rustfritt stål, lakk, intarsia, hai- og sebraskinn. Den djerve bruken av sikksakk- og avtrappede former, og spenstige kurver, chevron-mønstre, og solstrålemotiv.

Art deco er en overdådig stil og denne overdådigheten er tilskrevet en reaksjon på den påtvungne sparsommeligheten i årene under den første verdenskrig.

Art deco var en populær stil for kinointeriører, teatre og de store passasjerskipene som Ile de France og Normandie.

Paris opprettholdt sin status som sentrum for art deco-designet, gjennomført i møbler av Jacques-Emile Ruhlmann, den mest kjente art deco-møbeldesigneren og kanskje den siste av de tradisjonelle parisiske ébénistes, Jean-Jacques Rateau, bedriften Süe et Mare, skjermbrett fra Eileen Gray, smijernet fra Edgar Brandt, metall- og lakkarbeidene fra Jean Dunand, glass fra René Lalique og Maurice Marinot, klokker og smykker fra Cartier samt arbeider fra  Tamara de Lempica, Leslie Ragan og Leonetta Cupiello,

Art deco tapte langsomt terreng i vest etter den kom inn i masseproduksjonen, ble latterliggjort som prangende og for å gi et falsk bilde av luksus. Til slutt ble stilen overkjørt av den spartanske holdningen som hersket under den andre verdenskrig. I koloniene som for eksempel India, ble stilen en døråpner for modernisme og var i fortsatt bruk langt inn på 60-tallet.

En fornyet interesse for art deco skjedde innen grafisk formgiving i 80-årene, hvor stilens sammenheng med film noir og 30-årenes glamour førte til at art deco ble brukt i reklamen for smykker og moter. Det er herfra at det store flertallet av amerikanere har bildet av hva art deco innebærer.

Edo-perioden (1603–1868) var en rik og produktiv periode for kunsthåndverket i Japan. Det skyldes først og fremst at det var en lang, fredelig periode. Edo (nåværende Tokyo) og Kyoto ble kunstneriske sentre. I tillegg til steingodsproduksjonen begynte man også å produsere porselen etter at en koreaner hadde funnet kaolin i nærheten av Arita på øya Kyushu i 1616. Til å begynne med etterlignet man det koreanske blåhvite porselenet, men snart dominerte det kinesisk blåhvite og overglasurdekorerte Quing-porselenet som inspirasjonskilde. Imari-, Kakiemon-, Nabeshima- og Kutani-porselenet ble de fremste typene. På slutten av 1800-tallet ble det produsert en keramikktype med rik dekor i gull og kraftige farger, Satsuma-keramikken. Denne ble særlig eksportert til Europa.

Edo-perioden (eller Tokugawa perioden),  som er en del av japansk historie, ble styrt av shoguner av Tokugawa familien, og går fra 1603 til 1868. Ved det avgjørende slaget om Sekigahara,  tok Tokugawa Ieyasu effektivt kontroll over landet. I 1603 overtok han tittelen Shogun og etablerte sitt sete i det lille fiskeværet Edo (dagens Tokyo). Gjenopptakelse av en stabil regjering stimulert den japanske økonomien og resulterte i en enestående bølge av kunstnerisk aktivitet. I tillegg til flere maleskoler, blomstret dekorativ kunst som keramikk, lakkering, tekstiler, og metallarbeider som aldri før. Ukiyo-e, “bilder av den flytende verden,” dukket først opp i det syttende århundre. Denne nye kunstformen var skapt for den urbane borger, en ny klasse av “kunstbeskyttere” med sine egne interesser og smak. Gjennom masseprodusert treplate-trykk, ble rimelig kunstverk tilgjengelig for alle. I starten, spesialiserte kunstnerne seg i å male bilder av berømte Kabuki skuespillere eller vakre kvinner i “nytelse kvartalene”, men i det 19. århundre produserte de også kunst med landskap, legendariske helter, og natur.

Ukiyo-e bilder begynte å bli produsert i slutten av det 17. århundre, men i 1764 Harunobu produserte den første polykrom print. Torii Kiyonaga og Utamaro , skapte elegante og noen ganger innsiktsfull avbildninger av kurtisaner. I det 19. århundre, var Hiroshige dominerende, en skaper av romantisk og litt sentimental landskapstrykk.

Katsushika Hokusai (1760 – 1849) var en japansk artist , Ukiyo-e maler og grafiker i Edo perioden . I sin tid var han Japans ledende ekspert på kinesisk maleri . Hokusai er best kjent som skaperen av print serien “Thirty-six Views av Mount Fuji”,  som inkluderer det internasjonalt anerkjente trykket, The Great Wave of Kanagawa.

Hokusai skapte “Thirty-six Views” både som et resultat av en reise innenlands, og som del av en personlig besettelse av Mount Fuji. Det var denne serien, spesielt The Great Wave print og Fuji i klart vær, som sikret Hokusai berømmelse både i Japan og utenlands.

Oppgave 3: egene arbeider

1

2 Bilde inspirert av Maja kulturen.

3

Oppgave 2= Kilde: wikipedia

Posted in Uncategorized | Comments Off

test aftereffects

Lillian første testen. ble ikke ferdig med den andre bedre enda.

Posted in Uncategorized | Comments Off

Film oppgave

Vi fikk i oppgave å lage en film, har aldri gjort det før, og det bærer det preg av. Jeg syns det var gøy å ha om det.

http://nettkringkasting.no/~lillians/Ferdig_1.mov

Posted in Uncategorized | Comments Off

Foto

Posted in Uncategorized | Comments Off

nettside

http://nettkringkasting.no/~lillians/

Posted in Uncategorized | Comments Off

Steampunk!

Posted in Uncategorized | Comments Off

Steampunk

Posted in Uncategorized | Comments Off

Photoshop creative

Posted in Uncategorized | Comments Off

Photoshop. Postkort

Posted in Uncategorized | Comments Off

Illustrator

Posted in Uncategorized | Leave a comment